Nytt fra Gunvor og Ingvald Skretting i Paraguay
Desember 2016
Vi skriver allerede desember måned, og det kan være fristende å vende blikket bakover
å se hva er det som ligger bak oss i 2016. Her ligger det nok litt av hvert for de fleste av oss,
også ting vi muligens helst vil glemme, skuffelser, vanskeligheter osv.. Det er jo slike ting vi
alle opplever enten vi kaller oss de ene eller det andre. Livet er ikke helt forutsigbart,
men det vi har erfart til nå er at Guds løfter holder, og han som lovet å være med alle dager, .... han er med!
Vi kom hjem i september etter noen hektiske måneder ute, der det skjedde mye på alle fronter. Det siste vi gjorde var å losse en container med hjelpesending, som kom bare dager før vi satte oss på flyet hjem. Stress blir det jo, men det oppveies når du opplever glede og begeistring hos dem som mangler det meste, når de blir tilgodesett med flott brukt-tøy eller leker fra Norge.
Ut fra menigheten i Choré vokser det fortsatt, og rapportene vi har fått fra pastor Higinio forteller at i disse månedene vi har vært i Norge så er nye steder er nådd, og nye hus-fellesskap etablert. Teller vi alle husgruppene og utpostene vi har så teller det nå 42. Dette er også en stor utfordring for hele lederskapet i menigheten, for det følger ansvar med.
I en av de større utpostene Primero de Mayo, (1. mai på norsk), har en i løpet av de siste månedene kommet langt med å ferdigstille lokalet. Det har blitt pusset både innvendig og utvendig, grov-gulv er lagt, vindu og dører er satt inn. Alt dette ved at vi har maktet å formidle gaver fra støttepartnere i Norge.
Gledelig er det at i containeren som i disse dager er på vei, og ankommer Paraguay i februar, så har den med seg 130 stoler, nettopp til dette lokalet, og når de kommer frem blir det fest..... Slik er det når vi i fellesskap bygger Guds rike i Paraguay, vi vil fortsatt opplever at Herren går med og stadfester sitt ord!
Vi setter oss på flyet ut igjen den 30. desember. Tiden hjemme er over for denne gang. Det har vært en hektisk tid, der vi har fartet fra Trysil i øst til Øygarden i vest og Lista i sør. Tilbakelagt over 10 000 km, ofte med hestehenger på bil- kroken.
Dette for å ta med oss det som er blitt samlet inn til de som mangler det meste i Paraguay, og som har resultert i at en container med hjelpesending er på vei ut. Takk til dere alle for støtte og oppmuntring. Dere er alle en del av det arbeidet vi står i!
Det er mange utfordringene som venter på oss både blant indianerne og i det menighetsbyggende arbeidet ut fra menigheten i Choré.... ikke alt blir like enkelt, men det gjelder å se mulighetene som ligger i hver utfordring.....
La meg også benytte denne hilsningen å få ønske dere alle en Fredfull julehelg og et velsignet nytt år 2017. Vi vet ikke hva året vil bringe, men la oss stå sammen for å nå enda flere med evangeliets budskap, et budskap som skaper fred og håp.... og sammen når vi lengre !!
Vennlig hilsen
Gunvor og Ingvald
august 2016
​
​
Det var med spenning vi satte oss på flyet til Paraguay etter seks uker hjemme.
​
Det var mange spennende oppgaver som ventet på oss. Først vat det en nasjonal kongress i Choré, for menighetsledere. Hit hadde vi fått Nehemias Cañas fra Manantial menigheten i Bogota, Colombia. Det å få en av lederne fra denne megamenigheten var for oss et løft og en utfordring. Men det ble en opplevelse. Bare det å se lokalet fylles opp kveld etter kveld gir inspirasjon.
Nehemias Cañas hadde en enkel direkte forkynnelse, der evangeliet ble praktisert, og det gav resultater. Det gledelige er at like mange søker til møtene når det er bare oss «lokale» forkynnere. Det spørres ikke etter hvem det er som forkynner, eller synger, folk bare kommer... Nå ligger møtebesøkende på hovedmøtet på over 600 .
​
Men vi har også hatt to flotte besøk fra Norge som brakte oss velsignelde. Først kom forsanderparet i Elverum, Hege og Rolf jr. Skavern, sammen med Astri og Tore Bjørn Ringås. Disse gikk rett inn i atmosfæren i Choré, det samme kan sies om besøket fra Sandnes, til Anna Irene og Per Sandblost som besøkte oss sammen med Grete og Tor Jan Bredenbekk. Her var språkbarrierer ingen hindring..... Takk for at dere kom.... og dere vet at dere er velkommen tilbake.
​
Vi takker Gud for det vi får være med om her ute, det vi ser er at arbeidet fortsetter å vokse. Sist lørdag ble 6 døpt, det var barnevelsignelse av 8 barn, og 10 ble frelst, møtet ble avsluttet med nattverd, og det var en fantastisk opplevelse å se alle som deltok. Men all vekst fører også med seg utfordringer og vekstsmerter. Det er ting som må takles underveis.... Nylig søkte en familie kontakt. De kommer under gruppen «de fattige blant de fattige.» Mannen hadde for vel et år siden blitt meiet ned av en bil, som bare forsvant, han hadde gjennomgått tre operasjoner i hodet, og flere i den ene foten som hadde fått flere stygge brudd. De hadde solgt alt det de hadde av hus og eiendom for å klare operasjonene. Nå hadde de fått låne et hus, om vi kan kalle det det, for det var ikke rare greiene, men iallefall et tak og vegger... Her bodde de med fem barn, fra 13 år og nedover, og en far som ikke var istand til å gå..... Dette gjorde intrykk på ledelsen i menigheten, og da de vel 40 lederne var samlet til møte på tirsdag besluttet de å gjøre noe.. Der og da begynte de med en innsamling, den første som gav et løfte om å gi to takplater var en fattig kvinne, en av lederne som nesten ikke har tak selv....da ble selv en gammelmisjonær beveget... Jeg sa ingen ting, lovet ingen ting, men jeg gledet meg over at disse enkle vennene som brydde seg, og nå på søndag (vi har ikke møte vanligvis søndag), ja da reiser et 20 tals personer de 50 km til stedet hvor denne familien bor. Lastebilen blir lastet opp med materialer som er samlet inn, og et enkelt hus vil bli bygget.....
En hjertelig takk til dere alle som står med oss, og vi ser med forventning fremover...... Det er mere land å innta!......
​
Vennlig hilsen
Gunvor og Ingvald
Mars 2016
Jeg har sjelden vært så stresset og presset som nå, foran dette skoleåret. Jeg følte det ikke godt... Grunnen var at jeg begynte å fokusere på de som vi ikke maktet å hjelpe, i stede for å glede meg over og sammen med de 44, som vi har lovet hjelp. Vi hadde i grunnen bestemt oss for å begrense litt i forhold til fjoråret... men så ble det en liten økning… Men det er ikke så lett alltid, når du har en flott ungdom foran deg, da kan en prøve den som vil… Men det er fantastisk at vi kan hjelpe totalt 44 personer, og det er takket være dere som trofast står med oss som støttepartnere i Sueños, det er dere som er med og gjør dette mulig…
Men alt går ikke på skinner når det gjelder undervisningsopplegget i Paraguay. De som har studert ved det nasjonale universitetet, fikk et prøvsomt år mot slutten av året, grunnet at mange studenter gikk ut med streik og blokade mot flere rektorer for omfattende korrupsjon. Heldigvis gjorde regjeringen noen grep slik at flere ledere ved universitetet ble fjernet, og i så måte kom det noe positivt ut av streiken, men det kostet endel da det gikk ut over studiene, og mange brukte feriemånedene til å komme ajour.
Tre av våre studenter ble rammet, men jeg tror de greide å komme seg videre.
De private universitetene har et mål, det er å tjene penger. Plutselig gir et av universitetene beskjed om at agronomi studiet er lagt ned. Tragisk for dem som har studert her i 4 år, og som mangler kun ett år, ikke rart at de blir fortvilet. Dette rammet også en av våre studenter. Han hadde fullført det første året av agronomstudiet, som brått ble nedlagt, men gikk over på veterinær studiet.
De fleste av studenten finner vi i aldersgruppen 20-25 år, den eldste er 36 og holder nå på med hovedoppgaven ved psykologi studiet. Hun er en meget dyktig student, og har de siste tre årene gått ut som beste elev ved universitetet. Vi hjelper også noen indianere fra Ache stammen, til å fullføre videregående skole, og til lærerutdannelse.
Vi har også to spesielle studenter, Diana og Sara. De er ikke kommet lengre en til første og andre klasse, så de har langt igjen, men det er noen herlige jenter. Det bor sammen med mor, som er enslig og med en bakgrunn som ikke har vært lett. Vi ble kjent med henne for tolv år siden, hun var da til rehabilitering for rusproblem, og hadde da bodd på gata siden hun var seks år. Livet etter rehabiliteringen var heller ikke lett for henne, men hun falt aldri tilbake til rusen, og vi har alltid holdt kontakten.
Hun har bodd i sør Paraguay med jentene sine. Før skolestart fikk vi greie på at det ikke sto så bra til, hun hadde mistet huset der hun og jentene hadde bodd i flere år, og måtte flytte i hast til noen av familien, disse var rusavhengige, og dermed forsvant det meste av det som hun hadde skaffet seg. Da var det bare å bestemme seg, hekte på tilhengeren, og hente denne lille familien, med det lille de hadde, til trygge omgivelser. Nå er de plassert i en by 60 km utenfor hovedstaden, hvor de har fått et lite nettverk, og jentene har bare to kvartaler å gå til skolen. Nå er det bare fryd og gammen for denne lille familien… Slik er historien til noen av dem vi hjelper… og vi ser er at det nytter... Takk for at du bryr deg!
Vennlig hilsen
Gunvor og Ingvald Skretting
​
​
Asuncion - Januar 2016
Kjære venner og medarbeidere.
To måneder ligger allerede bak oss siden vi kom tilbake til Paraguay. Kan vel si det slik uten å overdrive, at det har vært noen hektiske måneder, men to måneder med opplevelser og velsignelser...
Paraguay opplever den største flommen og oversvømmelse på flere tiår, etter store nedbørsmengder over lang tid. For et par dager siden kom det 240 mm regn i løpet av fem timer, i byen Filadelfia, her kan en snakke om at det «bøtter ned». Nærmer 200 000 personer har måtte forlate forlate sine hjem, som står under vann... De store nedbørsmengdene gikk også ut over huset til pastor familien i Chorè. Det måtte totalrenoveres. Dere som har vært i Chorè vet hvor enkelt det var, råtne trevegger, og noen murvegger smuldret opp da det var brukt mye jord og lite sement da det ble bygget, så nå ble de ytre påkjenningene i meste laget. Det som møtte oss var pastorfamilien innlosjert på et par rom i menighetslokale, og folk i arbeid for å restaurere pastorboligen. Jeg tror jeg kan si det slik, at vi kom i rett tid for å legge noen føringer i fullførelsen. Heldigvis var Elisabeth og Dag Inge Sørdal på en 14 dagers «ferietur». Det ble 14 dagers hardt arbeid, men så ble resultatet bra, kanonbra!
Må nevne litt «Tysvær prosjektet». Det er jo bare helt fantastisk, hva et engasjemang kan føre til… El Portal, en ny fattig bydel, med i overkant av 50 skolebarn, men skolen var det så som så med. Den manglet det meste... Vi har hjulpet litt til fra starten av, men det var etter Dag Inge Sørdals forrige besøk, at Grinde Skole og Tysværvåg skole kom på banen. Hefra fikk vi utsendt flotte pulter, og elevene hadde en maraton som innbrakte en et betydelig beløp til skolen i El Portal... Nå pågår det en aksjon i Tysværområdet, «TAK OVER HODET» som er for å renovere det første klasserommet, det manglet bla.dører, viduer, og rett etter at aksjonen startet føk hele taket av i en kraftig storm som passerte… Nå ser vi frem til innvielsen ved skolestart i februar, med et ny restauret klasserom, og 50 flotte pulter fra Tysvær. Da blir det fest! Vi gleder oss allerede!!
Det evangeliske arbeidet vokser fortsatt. Stadig nye kommer til, og nå sist søndag ble 9 døpt, og flere står for tur… Menigheten teller nå i overkant av 500 medlemmer. Vi har også bestemt å starte opp i en ny by, Santa Rosa del Aguaray. Denne byen er et viktig knutepunkt ca 60 km nordover fra Chorè, og er en by i stor utvikling. Møtene holdes i et privat hus for tiden, men vi er på leting etter et mer egnet lokale som vi kan leie.
Det er spennende å få være med på dette, få oppleve det vi opplever… Vi slipper ikke unna prøvelser og utfordringer, det er noe som følger med i denne tjenesten, men vi opplever også det som bibelen sier; at Gud selv går med og stadfester sitt ord...
La meg avslutte med og takke den enkelte av dere for all støtte og forbønn... Dere en en årsak til at vi kan leve dette livet her i Paraguay. Gud velsigne dere!
Vennlig hilsen
Gunvor og Ingvald
​
​